Høringsuttalelse til Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2017-2020

Facebooktwittergoogle_plusmailFacebooktwittergoogle_plusmail

Drammen IR vil berømme kommunen for et meget strukturert og konstruktivt førsteutkast til ny temaplan for dette viktige området. Dette er en god plan for å bidra til en mer aktiv befolkning i Drammen og for å være et verktøy for å føre byen framover mot 2036-målene Sunnere, smartere og sprekere. Vi setter særlig pris på at alle innspill fra ulike frivillige instanser, både idretten og andre aktører, er forsøkt tatt hensyn til. Selvsagt setter DIR også pris på at det gode samarbeidet mellom kommunen og idretten ved DIR er synliggjort flere steder og på at kommunen bl.a. på side 23 signaliserer at den ønsker å videreføre dette samarbeidet og de eksisterende samarbeidsavtalene med idretten og DIR. 

DIR finner planen noe mer konkret enn den forrige, men her kan man nok heve verdien av planen ytterligere ved å ha enda mer fokus på de viktigste tiltakene i 4-årsperioden. Ikke minst gjelder dette ved å samhandle med DIR om mer konkrete prioriteringer på hvilke anlegg som skal realiseres i perioden. DIR har i mange år frontet at vi sammen vil få til flere og helt nødvendige anlegg i Drammen raskere ved økt samarbeid mellom idretten og kommunen. Noe som vil bidra til vesentlig økt aktivitetsnivå især blant barn og unge. DIR er følgelig svært fornøyd med alle punktene i 6.1 Plan for aktivitetsarenaer / anlegg. Vi forventer nå en rask avklaring av mellomfinansiering av spillemidler samt en utprøving av OFS og OFPS allerede via 2017-budsjettet.

Noen «utfordringer» / kommentarer til enkelt-temaer i dokumentet;

DIR er enig i rådmannens vurdering om at alle nærmiljøanlegg / rehabiliteringer av slike er gjennomført i perioden. Det samme gjelder nok også for turstier og friluftslivsanlegg, noe som sammen med klubbers egen bygging av idrettsanlegg har ført til et høyt nivå på spillemiddelsøknader fra Drammen i perioden.

Som utkastet til Temaplan selv skriver på side 9 så er Drammen blant de dårligste på anleggsdekning blant byene i Norge i oversiktene fra KUD og NIF. Reelt sett er det nesten ikke bygd noen nye ordinære breddeanlegg av Drammen kommune de siste 5-6 årene med unntak av Galterudhallen som ikke ble slik idretten ønsket den samt flere runder med oppgraderinger av toppidrettsanlegget Gamle gress.

Ingen av de 3 prioriterte flerbrukshallene i planen for 2014-2017 er ferdigstilt, men Ørenhallen er i god prosess. Uansett så har denne prioriterte utbygginga blitt ca. 2 år forsinket uten at kommunen har satt i gang andre alternative store anleggsutbygginger.

DIR er tett på flere gode prosesser sammen med ulike etater i kommune for å få til en storstilt anleggs-utbygging i byen de neste 3-6 årene, men mener at man bør være ærlig nok til å skrive at kommunen ikke har lykkes med ønsket styrking av anleggsbygginga i siste 3-års-periode. DIR er selvsagt fornøyd med at den positive ombygginga av den eldste kunstgressbane på Konnerud til kombinert kunstis- / kunstgressbane ble fullført nå i 2016. Både denne og tilsvarende bane som bygges om på Øren i 2017-2018 er gode bidrag til nye anlegg som skaper økt aktivitet året rundt. Disse to banene var av de eldste kunstgressbanene i byen som uansett måtte rehabiliteres. DIR vil berømme kommunen for den målretta og kontinuerlige rehabiliteringen av kunstgressbaner de siste årene. Sammen med fotballkretsen og de største fotballklubbene ønsker DIR nå i høst å utfordre kommunen på å være med på et spleiselag for både å få rehabilitert de 3-4 siste banene bygd før 2010 samt for å få realisert noen nye kunstgressbaner i bydelene.

DIR synes at man legger for stor og ensidig vekt på at enkelte IL som eier og drifter egne anlegg har hatt økonomiske utfordringer med dette. Det finnes flere gode eksempler på at klubber som eier og drifter store anlegg gjør dette med god økonomisk styring (Berskaughallen, Grophallen, Glassverket hallen m.fl.). Derfor setter DIR pris på at kommunen i strategi 5.1 for gode aktivitetsarenaer i underpunkt 1.4 signaliserer vilje til å satse mer på OFS – Offentlig Frivillig Samarbeid – for å realisere flere nye anlegg.

Samme ønske om økt samhandling for å realisere nye anlegg signaliseres i tredje avsnitt under pkt 6.1 på side 27. DIR viser her på ny til vårt konkrete innspill i vårt innspillsbrev til rulleringen av temaplanen i juni der vi utfordrer kommunen på å gi en engangsstøtte til klubbene Drammen Turn, Glassverket IF, Konnerud IL og Åssiden IF slik at de raskt kan bygge ny turnhall, 2 nye håndballhaller og byens første fotballhall. DIR vil her og nå også lansere som en generell og aktuell økonomimodell – at store IL som har kapasitet og god økonomi bygger og drifter nye anlegg i noen år før så kommunen kjøper og drifter disse videre. Fordeler med dette er bl.a.;

  • Idrettslagene bygger billigere inkludert gaver og dugnader.
  • De lokale IL får større eierskap til og tar større ansvar for anleggene.
  • Raskere saksgang / beslutningsprosess og derigjennom raskere fullføring av nye anlegg.
  • I mange andre kommuner har man gode erfaringer med slike OFS-løsninger.

DIR er forundret over at det i avsnitt 2 i samme punkt lanseres en tredje aktør som skal være med i det årlige prioriteringsarbeidet. At DNT Drammen og omegn kan og bør være en viktig medspiller for å prioritere internt mellom ulike friluftslivsanlegg er sikkert fornuftig, men at de skal komme inn og delta i den endelige totalprioriteringen som DIR og rådmannen i mange ti-år har jobbet tett sammen om, som en tredje aktør blir for oss snodig. Da må andre store aktører som særkretser som DIR rådfører seg med for å prioritere internt mellom ulike anlegg innen samme idrett, også trekkes inn i slutt-prioriteringen. Staten forlanger at kommunen skal samhandle med idretten ved Idrettsrådet i fht prioritering av anlegg som tildeles SM, mens her synes nå Drammen kommune å innføre en ny ordning som ikke er hjemlet hos Staten som bevilger spillemidlene.

I fht satsing på interkommunale anlegg så er det positivt sett fra idrettens side at Drammen kommune vil øke samarbeidet med nabokommuner for å få laget flere store særidrettsanlegg. Her bør siste setning i avsnitt 4 på side 27 omformuleres til «Kommunen vil være pådriver for at Buskerud fylkeskommune og kommunene i Buskerud sammen med idretten ved aktuelle IR finner gode modeller for samarbeid.» KUD godkjenner også IL som medaktører i bygging av interkommunale anlegg som tildeles 30 % ekstra i SM, ref. bl.a. Hønefoss Arena og Nes friidrettshall.

Til slutt vil DIR gi sin tilslutning til det påbegynte arbeidet med å utvikle og synliggjøre en hovedprosess for anleggsutvikling i Drammen. Den vil være nyttig for mange aktører i dette arbeidet.

Anleggsprioritering

KUDs veiledning for Temaplaner anbefaler at det lages både en prioritert liste (et handlingsprogram) for de anlegg som skal bygges i perioden og en uprioritert liste (en langsiktig liste over mulige anleggsprosjekter). DIR anbefaler kommunen å samhandle tett med idretten om disse to listene når det gjelder ordinære anlegg. Dersom det bare lages en anleggsliste som kommunen ønsker å «plukke» anlegg som skal realiseres de enkelte år fra, så tilsier råd DIR har innhentet fra eksperthold i KUD og fylket at det bør legges opp til et formalisert årlig samarbeid med DIR om hvilke anlegg som skal prioriteres.

Andre kommentarer

Under punkt 4.1 på side 15 avsnitt 5 så vet vi at det er ønske om at åpningstidene på enkelte anlegg ønskes utvidet. Dette gjelder spesielt åpningstidene til Drammenshallen i ferier.

Fjørtoftrapportens første del ble levert i juni i år. Denne peker på flere forhold som Temaplanen bør ta med seg. Vi vil peke spesielt på del 3 punkt 3.2 i rapporten og anbefalingene på side 49 der rapporten peker på kommunale utfordringer på anleggsutbygginger. I Temaplanens punkt 5.1, underpunkt 1.1 står det at man søke synergieffekter for størst mulig bruk av idrettsanleggene. I den sammenhengen er Fjørtoftsrapporten fokus på gode lokale behovsvurderinger i forkant viktige å ha med seg.

DIR er meget godt fornøyd med at Temaplanen verdsetter vårt inkluderingsarbeid og at dette ønskes videreført. Vil i den sammenhengen peke på at KUDs bidrag til DIRs inkluderingsarbeidet de siste to årene er økt med 150 tusen kroner mens kommunens bidrag har stått stille.

Under punkt 5.2 underpunkt 2.2 pekes det på vår rolle i Drammensidretten og vi er glade for at vår samarbeidsavtale og modell for samarbeid blir verdsatt og ønskes videreført.

Punkt 5.2/2.4: det er stor interesse fra idrettens side å bli en god bidragsyter i dette arbeidet. «I samme båt» turene har vist at dette er fruktbart. Idrettens bidrag er allerede merkbart på flere skoler i Drammen og det er flere samarbeid på gang. Det er viktig at idrettens bidrag verdsettes, ikke bare faglig men også økonomisk.  Se også side 16, punkt 4.2 avsnitt 7. Under punkt 6.2 så sies det at samarbeidet med idretten kan videreutvikles, kanskje man bør erstatt «kan» med «bør»?

Punkt 6.1: Vi har tidligere pekt på noe av dette punktet omhandler andre steder i høringsuttalelsen. Vi vil her peke på «Partneravtaler» som er spesielt brukt i håndball. Det er flere klubber i Drammen som samarbeider med andre klubber som ikke er Drammensklubber. Dette har medført noen utfordringer ift til treningstider i kommunale haller. Det bør nok avklares rundt dette i de nye kriteriene for tildeling av treningstid i kommunale haller.

Punkt 6.2:  Det skrives følgende under avsnittet om samarbeid med idretten: «det gjøres en grenseoppgang i forhold til profesjonaliseringen av frivillige organisasjoner». Det er ikke umiddelbart klart for oss hva dette betyr så det kanskje på sin plass å forklare dette bedre.

Vi vil også peke på utfordringen rundt alle nye idretter som dukker opp og utfordringene rundt funksjonelle anlegg for disse. Vi peker igjen på Fjørtoftrapporten og dennes fokus på dette.

Vi har erfart at når man i forbindelse med diskusjoner om etablering av aktivitetsflater i nye utbyggingsområder rimelig raskt begynner å snakke om en kunstgressbane for fotball. Framtidens aktivitetsbehov vil nok kreve flere fotballflater også, men den store utfordringen er nok å bygge anlegg som favner bredere i befolkningen.

Temaplanen peker på dette flere steder, Fjørtoftrapporten gjør det også og Drammen Idrettsråd ser også den utfordringen komme. DIR ser at framtidens idrettsanlegg endrer form og innhold og vi ser at dette vil utfordre oss i årene framover, ikke bare DIR men også de nasjonale føringene for bygging av idrettsanlegg. Disse bestemmelsene er, slik de foreligger i 2016 utgaven, ikke spesielt rustet til å kunne bidra i et framtidens idrettsanlegg ala de anleggene som er avbildet på side 15, 38 og 39 i Fjørtoftrapporten.

Det er vår anbefaling at Drammen kommune i sine dialoger med sentrale myndigheter påpeker dette og ber om at man begynner arbeidet med å justere regelverket slik at de blir utformet slik at staten kan være med på å bygge framtidens idrettsanlegg.

Med hilsen

Drammen Idrettsråd ved:

Jan Rockstad, styreleder og Geir Skinnes, daglig leder (sign)

Facebooktwittergoogle_plusyoutubeinstagramFacebooktwittergoogle_plusyoutubeinstagram