Idrett og kultur – penger og samfunn

Facebooktwittergoogle_plusmailFacebooktwittergoogle_plusmail

Det er dessverre blitt en gjenganger i debatten å sette bevilgninger til idretten opp mot kulturens rammer. I Drammen Idrettsråd er vi opptatte av å se helheten i hvilke effekter idrett og kultur skaper for samfunnet rundt oss. For oss er det ingen motsetning, men vi må tåle at det er forskjeller. Totalt sett handler det om å skape gode og trygge lokalsamfunn. I denne kronikken løfter vi litt på tallene, og ser hva som faktisk ligger under de ulike tiltakene.

I Drammens Tidende 7. desember kunne man lese at kommunen de siste ti årene har brukt ti ganger så mye penger på idrett som kultur. Det stemmer nok dersom man kun ser på tallmaterialet artikkelen bygger på. Men her er det på sin plass å se litt bak tallene i forhold til hvilke anlegg som er bygget.

Flerbrukshallene som er bygget – og skal bygges – er skoleanlegg. Dette er nødvendige anlegg for at skolene skal oppfylle kravene i kroppsøvingsfaget og målet om en time fysisk aktivitet hver dag for alle skoleelever. Anleggene finansieres over skolebudsjettene. Det er rektor som er «sjef» for hallen, mens idretten bidrar til finansieringen via statlige midler. Disse midlene blir utløst dersom anleggene bygges etter kriteriene for idrettsanlegg. Det er derfor riktig, og helt i tråd med idrettens ønsker, at det bygges haller og ikke gymnastikksaler som tidligere.

Øren flerbrukshall blir i artikkelen brukt som eksempel. I følge artikkelen har hallen kostet 72,8 millioner. Drammen kommune regnskapsfører bruttokostnadene, men det gir et litt skjevt bilde i denne sammenheng. Statens bidrag er 11,5 millioner i spillemidler til hallen, 1,955 millioner til motorikkhallen og 16,5 millioner i momsrefusjon. Til sammen nesten 30 millioner som inntektsføres i bykassa. Dermed er kostnaden for kommunen 42,8 millioner. Det er mye penger, men betydelig mindre enn 72,8 millioner.

Friidrettsanleggene på Berskaug står høyt på prioriteringslisten til Drammen Idrettsråd. I budsjettdebatten i bystyret ble kostnaden til anleggene oppgitt å være 110 millioner, jfr. Arbeiderpartiets forslag. Det tallet stemmer nok, men også her får kommunen, fordi det er et idrettsanlegg, overført betydelige statlige midler, nemlig 55 millioner. Det betyr at bykassa må ut med 55 millioner. Igjen, mye penger, men betydelig mindre enn 110 millioner.

Drammen er fram til 2019 definert som en presskommune. Det betyr at kommunen får 15% ekstra spillemidler utover de ordinære satsene, noe som gjør sluttregnskapene enda hyggeligere for kommunen.

Når kostnadene ved Marienlyst stadion (Gamle Gress) blir trukket fram, vil vi fremheve at dette er et anlegg for de få. Anlegget har betydning for Drammens omdømme. Det er bra for byen å ha et topplag i fotball og et stadionanlegg som er tilpasset dette formålet. Idrettsrådet jobber primært for breddeidretten. Vi synes derfor at den investeringen som her er gjort ikke skal skrives på idrettens konto. Oppgraderingen på Marienlyst stadion er ikke et krav fra breddeidretten, men fra NFF og UEFA. Det samme gjelder til en viss grad Drammensbadet. Dette er et anlegg for hele byen, ikke bare for svømmeklubben. Statistikk viser at idrettens bruk av badeanlegg av denne typen er på 7 prosent. Den øvrige driften er av kommersiell art. Skattekravet mot svømmehallen skyldes jo nettopp at store deler av anlegget ikke er godkjent som idrettsanlegg.

Når man sammenligner med kulturen, føler vi det riktig å peke på de som bruker anleggene. I Drammen kommune er det 85 idrettslag med omtrent 21.000 medlemmer. Det utgjør cirka 30 prosent av byens befolkning. Det skulle bare mangle om ikke tildelingen av midler til anlegg og tilrettelegging for aktivitet skulle speile disse størrelsene. Tildelingen er viktig for mange og resultatene når mange. For 2018 er statens bidrag til idrettsanlegg på over 89 millioner. Anleggene ved Øren (hall og kunstis/kunstgressbane) og Brandenga (idrettshall) ligger i disse tallene.

Hva med de frivillige i idretten? Den omfattende dugnadsinnsatsen er det gjort beregninger på. For Drammens del utgjør den 439 årsverk. I kroner og øre gir dette en verdiskapning på 197 millioner kroner tilbake til Drammen hvert år. Det er et viktig bidrag sett i et folkehelseperspektiv. Uten denne ubetalte innsatsen vil Idretts-Norge stoppe opp. Det er i lys av dette på sin plass å påpeke at lagledere og trenere i breddeidretten er frivillige. Dersom de blir lønnet, blir de lønnet av idrettslagene selv.

Det er ikke bare er idretten som bruker idrettsanleggene. Når anleggene er ledige kryr det av uorganisert aktivitet der. Anlegg skaper aktivitet og aktivitet er folkehelse.

Idrettsrådet ønsker ikke at idrett og kultur skal settes opp mot hverandre. Ordfører Tore Opdal Hansen skrev i et blogginnlegg 4. desember, gjengitt i DT, at «Drammen har god økonomi». En by på Drammens størrelse bør derfor ta seg råd til å skjøtte begge disse viktige samfunnsområdene på en god måte.

Drammen kulturforum skriver i DT 12. desember at de ønsker at kulturen organiserer seg som idretten. Det har vi full forståelse for. Den ideen har vært lansert tidligere, og idrettsrådet sa seg da villig å bidra med råd og veiledning. Det er vi fortsatt mer enn villige til. Drammen Idrettsråds oppgave er å skape fordeler for idretten. Og vi bidrar gjerne til det samme for viktige kulturprosjekter.
Drammen 21.12.2017

Per Burud, styreleder Drammen Idrettsråd

Facebooktwittergoogle_plusyoutubeinstagramFacebooktwittergoogle_plusyoutubeinstagram